Tallinn (til baltiske halvøy, 80 km sør for Helsinki. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske Orden i 1346. Byen var under svensk herredømme fra 1561, til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum under Den store nordiske krig til Russland i 1710. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1919 frem til den sovjetiske okkupasjonen etter andre verdenskrig, og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991.

Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs Verdensarven|verdensarvliste i 1997.

Bakgrunn for navnet (etymologi)

Endelsen -linna, lik -burg på slavisk betydde opprinnelig festning, men er i dag brukt som endelser på byer.

Tallinna erstattet det tidligere offisielle tyske navnet Reval i 1918, da Estland oppnådde selvstendighet fra Russland. I begynnelsen på 1920-årene ble byens navn endret fra Tallinna til Tallinn.

Historiske navn

Legenden bak navnet Reval

Ett av forsvarstårnene i bymuren som går rundt Tallinns gamleby heter Kiek in de Kök (Lavtysk for En titt inn på kjøkkenet). På veggen til dette tårnet er det en skulptur som skildrer en hjortjakt på Toompea (Domberg), og i følge legende var det denne hjortejakten som ga Reval sitt navn.

Den danske kong Valdemar II var på hjortejakt på Toompea, hvor han fikk øye på en kronhjort. Kongen likte dyret og beordret at det skulle fanges levende. Uheldigvis for kongen stakk hjorten av og ramlet ned fra en klippe og brakk nakken. På tysk betyr Reh-fall Hjortefall. Navnet Reval er ifølge legenden utledet av Reh-fall.

Hjortefall-teorien bestrides av mange historikere, som mener Revel kommer fra det gamle estiske fylket Revalia. I tillegg er flere nedtegnelser av navnet Reval flere år før den danske kongens første besøk i Estland i 1219.

Historie

I 1154 var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den arabere|arabiske kartografen al-Idrisi, på oppdrag fra kong Roger II av Sicilia|Roger II av Sicilia.

Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre

Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til Den tyske Orden og Danmark under De nordlige korstogene i begynnelsen av 1200-tallet, hvor kristendommen ble påtvunget lokalbefolkningen.

Etter å ha samlet et meget stor hær dro Valdemar II av Danmark|kong Valdemar II av Danmark mot Estland med 1500 langskip i et korstog mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, erkebiskop Anders Sunesen og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens vasaller, tyskere under grev Albert og sorbere under Vitslav I av Rügen|Vitslav I av Rügen.

Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, "Castrum danorum", som senere på estisk ble til Tallinn, danskeborgen. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.

Kvelden 15. juni 1219 angrep esterne danskene og dets allierte fra fem kanter, i det som i dag er kjent som slaget ved Lyndanisse. Biskop Theoderik ble drept av esterne som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i felleskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.

Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte Gud hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som Dannebrog.

På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.

Hansaforbundet og tysk dominans

I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske Orden. Dette innledet en langvarig tysk dominans.

Etter den livlandske krigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige i 1561. Byen forblir svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som ”den gode, gamle svensketiden”.

Den Store nordiske krig

De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under Store nordiske krig og overga byen til Russland under freden i Nystad 30. august 1721. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren Peter I av Russland|Peter I alle deres rettigheter.

Estlands selvstendighet i 1918

Andre verdenskrig

Estlands selvstendighet i 1991

Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130 årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920-1940 og 1991-) og har vært en arena for estisk nasjonalisme og sangtradisjoner.

Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles Den syngende revolusjonen, og den første protestperioden ble blant annet utløst av Tsjernobylulykken og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske fosforittforekomstene. Glasnost gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.

Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang 30 000 korsangere for 450 000 tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.

Tallinn i dag

I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i Østersjøen|Østersjøregionen, og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte Sovjetunionens fall på en relativt vellykket måte.

Politikk

Bystyret er Tallinns øverste organ og velges av byens stemmeberettigede befolkning for fire år. Bystyret ledes av Tallinns ordfører, som er Toomas Vitsut (2005), og består av 63 bystyremedlemer. Siste kommunevalg var 16. oktober 2005.

Byrådet er Tallinns regjering og består av syv personer, byrådslederen (Jüri Ratas, valgt i 2005) og seks byråder.

Etter valget i 2005 består bystyret av fem partier:
}

Administrative bydeler

Mustamäe i vest i byen er et høyhusområde, hovedsakelig bygd sovjettiden. Byens tekniske høyskole og en fremvoksende teknologipark ligger i bydelen.

Pirita helt i øst er et fritids- og villaområde. Her ligger byens gjestehavn, den største badestranden, den botaniske hagen og flere parker. Elven Pirita jõgi, som er den største i området, går gjennom bydelen

}

Befolkningsutvikling

Tallinn har en 401 694 innbyggere (mars 2005).

}

Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, er Tallinn den hovedstaden i unionen som har den største andelen av ikke-EU-borgere bosatt. 27,8% av innbyggerne kommer fra land utenfor EU, dette skyldes hovedsakelig immigrasjon fra andre sovjetrepublikker under den Sovjetunionen|sovjetiske perioden (1944-1991). Mange av disse immigratene og deres etterkommere kvalifiserer ikke til estisk statsborgerskap.

Ifølge Estlands offisielle statistikkbyrå utgjør estlendere 53,7% av Tallinns befolkning i 2006, mens etniske russere utgjør 36,5%.

Geografi

Tallinn ligger på sørsiden av Finskebukten i det nordlige sentrale Estland.

Tallinns største innsjø er Ülemistesjøen (9,6 km²), og er byens største drikkevannskilde. Harkusjøen er Tallins andre største innsjø og er på 1,6 km². Ulikt mange andre byer, er den eneste elven av betydning av Tallinn kommune i Pirita, som er en forstad til byen

Tallinns høyeste punkt er 64 moh og ligger i Nõmme, i den sørvestlige delen av byen.

Kystlinjen er 46 km og omfatter tre halvøyer: Kopli, Paljassaare og Kakumäe.

Økonomi

Andre viktige næringsveier i Tallinn er tekstil- og matindustri, samt service- og offentlig sektor.

Demografi

}

Religion

}

Severdigheter

Toompea

Hovedattraksjonene er:
Muren med bastioner
Den russisk-ortodokse Alexander Nevskij-katedralen. Katedralen ble bygd i perioden 1894-1900 da russifiseringsbestrebelsene var på sitt høyeste, og er oppkalt etter en russisk storfyrste som vant over svenskene i et slag ved elven Nevai 1240. Under kuppelens kors er den islamske halvmånen, et symbol på det ortodokse Russlands seier over det islamske Tyrkia i 1878.
Den Protestantisme|lutherske katedralen Toomkirik. Katedralen er Estlands lutherske hovedkirke og er byens eldste kirke, sannsynligvis påbegynt av danskene i 1219. Omtalt for første gang i 1233 i forbindelse med et klageskrift fra prestene til pave|paven i Roma over de blodige sammenstøtene mellom den danske kongens menn og Den tyske Orden.
Toompea loss (Dombergets Slott). Slottet er bygd på restene av en festning anlagt av estiske stammer på begynnelsen av 900-tallet, og 20. august 1991 utroper Estland sin selvstendighet her. Nå sete for det estiske parlamentet.

Gamlebyen

Tallinns gamleby var tidligere en hansaby, og var senter for regionens handel i middelalderen og opplevde en storhetstid. På tross av at gamlebyen opp gjennom tidene har blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, anses den som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Gamlebyen ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Myndighetene har satt i gang et omfattende restaureringsarbeid etter flere år med manglende vedlikehold.

Hovedattraksjoner:
Rådhusplassen (estisk: Raekoja plats) med verdens eldste fremdeles fungerende apoteket fra 1422.
Rådhuset (estisk: Raekoda). Tallinns rådhus er det eneste uberørte rådhuset i Gotisk arkitektur|gotisk stil i hele Nord-Europa. Bygd i 1404 og feiret i 2004 600 år.
Bymuren med tårnene (spesielt "Tykke Margaret" og "Kiek in de Kök")
metodistene, men også byens baptister får benytte den til gudstjenester. I 2005 var det katolsk bispevielse der - den lokale katolske kirke var alt for liten til det store oppbudet en bispevielse innebærer.

Kadriorg

Det tidligere sommerpalasset som Peter I av Russland|Peter den Store fikk oppført til sin andre kone dronning Katarina I av Russland|Katarina I ligger i Kadriorg, bygd like etter den store nordiske krig av Niccolo Michetti. Palasset brukes i dag av Estlands kunstmuseum og som presidentbolig. Kadriorg ligger 2 km øst for bysentrum.

Pirita

Hovedattraksjoner:
Marinaen som ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 til med regattaøvelsene
Den botaniske hagen
Tallins fjernsynstårn (estisk: Tallinna teletorn) ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 og er 312,6 meter høyt. Grunnsteinen ble lagt ned 30. september 1975 og ble innviet 11. juli 1980. I tårnets 21. etasje er et utkikksrom som er åpent for turister, 170 meter over bakkenivå. På klare dager kan man se helt til Finland.

Transport

Transport innad i byen

Fly

Tallinn lufthavn ligger 4 km sørøst for Raekoja plats (Rådhusplassen). Transport inn til sentrum betjenes av en bussrute eller drosje.

Internasjonale destinasjoner

Innenlandsdestinasjoner

}

Passasjertrafikk

}

Kilde: Tallin-airport.ee, tall for 2005

Helikopter

Tog og vei

Togselskapet Edelaraudtee som har britiske eierinteresser og ble stiftet i 1997, opererer tre jernbanestrekninger ut fra Tallinn:
Tallinn - Viljandi - Pärnu
Tallinn - Tartu
Tallinn - Narva

Tallinn har pendlertogruter fra sentralbanestasjonen (Balti jaam), som stopper blant annet i følgende byer:
Aegviidu
Pääsküla
Keila
Riisipere
Paldiski
Klooga)

Togene er elektriske og opereres av togselskapet Elektriraudtee. Togsettene er en blanding av modernisterte eldre EMU-tog fra sovjettiden og nybygde togsett. Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet i 1924 og var på 11,2 km til Pääsküla.

Rutebusser er også tilgjengelig til disse byene, samt andre destinasjoner som blant annet St. Petersburg i Russland og Riga i Latvia. Selskapet EVR Ekspress har opererer nattogsruten til Moskva.

Motorveien Via Baltica (del av Europavei 67|E 67 fra Helsinki til Praha) forbinder Tallinn med landene sørover (Latvia, Litauen, Polen).

Ferge

Flere fergeselskaper har ruter til og fra Tallinn:
Eckerö Line
Viking Line
Silja Line
Linda Line Express
Tallink

Fergedestinasjoner:
Helsinki (Finland)
Stockholm (Sverige)
Åland (Finland)
St. Petersburg (Russland)
Rostock (Tyskland)

Den mest brukte passasjerfergestrekningen er ruten til Helsinki, som ligger omtrent 80 km nord for Tallinn. Turen tar 1 time og 20 minutter med hydrofoil, og 4 timer med vanlig konvensjonell ferge.

Klima

Vått og moderate temperaturer om vinteren. Nordisk klima om sommeren, med gjennomsnittlig dagtemperatur på 15-20Celsiusskalaen|°C. Stort sett som Sørøst-Norge, men noe mer omskiftende. Moderate nedbørsmengder gjennom hele året, men stigende om våren og sommeren.

}

Utdanning

Tallinns teknologiske høyskole
Universitetet i Tallinn
Det estiske musikkakademiet
Det estiske kunstakademiet
Det estiske luthersk evangeliske teologiinstitutt
Estlands handelshøyskole

Det største utdanningsstedet for høyere utdanning i Tallinn er Tallinns teknologiske høyskole (estisk: Tallinna Tehnikaülikool - TTÜ) med 11 000 studenter. Etablert i 1918.

Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool) med røtter tilbake til 1919, er et av de største utdanningsstedene for høyere utdanning i Estland med sine 6 640 studenter.

Vennskapsbyer