Etter bydelsreformen i 2001 ble antallet bydeler (Bezirke) redusert fra 23 til 12. Berlins bydeler er nå:

}

Historie

Navnet Berlin er av Vendisk språk|vendisk opprinnelse og har en ukjent betydning. Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og Cölln. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven Spree og Berlin lå på fastlandet. I 1307 fikk byene felles rådhus.

I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og kurfyrstene av Brandenburg, og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten Hohenzollern. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere.

Den lutherdommen|lutherske reformasjonen ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under tredveårskrigen mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til 20 000, hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen, og det kom mange innvandrere fra Bøhmen, Polen og Salzburg. I de følgende årene ble forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt grunnlagt.

I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og Fredrik I av Preussen|Fredrik I kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad, og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin.

Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under den berømte arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv; særlig kunst, arkeologi og musikk. Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad.

Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen, og ble en egen bystat. Samtidig ble store områder rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om Stor-Berlin. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere.

Som tysk hovedstad under den såkalte Weimarrepublikken opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris».

Etter den Olympiastadion, ble likevel ferdigstilt på 1930-tallet. Berlin arrangerte Sommer-OL 1936|olympiske sommerleker i 1936, og det ble gjennomført mange viktige innovasjoner under arrangementet.

I årene før og under andre verdenskrig forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. 170 000 personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og de siste dagene av krigen ble byen inntatt av den røde armé, som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen. Etter krigen måtte byen ta imot mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige.

Etter krigen ble byen, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt Vest-Berlin. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt Øst-Berlin og senere utropt til hovedstad i DDR, noe som likevel ikke var anerkjent i vest.

Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble Østblokken, og fikk derfor stor symbolbetydning under den kalde krigen. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den 24. juni 1948 og gjennom den såkalte Berlinblokaden forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».

For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43 km lang mur, Berlinmuren, som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere jernteppet og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.

Som svar på byggingen av muren holdt USAs president John F. Kennedy i 1963 sin berømte Ich bin ein Berliner-tale foran Vest-Berlins rådhus, Rathaus Schöneberg.

I 1989 falt muren, og året etter ble Tysklands gjenforening|Tyskland – og Berlin – gjenforent. Det gjenforente Berlin ble hovedstad i et gjenforent Tyskland i juni 1991. Ministeriene og statsbyråkratiet flyttet fra Bonn til Berlin i 1999. Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet i byen.

Demografi

Berlin har en befolkning på knapt 3,4 millioner. Frem til midten av 1600-tallet var Berlin bare sparsomt befolket. Takket være kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburgs immigasjonspolitikk økte befolkningen fra omkring 6 000 i 1648 til 57 000 i 1709. Ettersom det kom mange hugenotter som slo seg ned i byen har mange av innbyggerne i Berlin franske aner. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1740 og milliongrensen i 1875.

Gjennom Stor-Berlin-lovene i 1920 økte befolkningen til omkring 4 millioner. Under annen verdenskrig falt befolkningen på grunn av sivile og militære tap og flukt. Siden har befolkningstallet ligget forholdsvis konstant på mellom 3,1 og 3,5 millioner.

Berlin har alltid tatt imot immigranter. Etter hugenottene på 1600-tallet fulgte på 1800-tallet mange østeuropeere. Etter annen verdenskrig kom mange gjestearbeidere fra spesielt Syd-Europa (særlig Italia) og Tyrkia til Vest-Berlin, og fra Vietnam til Øst-Berlin.

I tillegg kommer mange tyskere fra andre deler av Tyskland til Berlin på grunn av byens kulturelle og politiske betydning. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, og mange medlemmer av 68-bevegelsen søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima.

Kreuzberg har den største tyrkiske befolkning utenfor Tyrkia, og er kjent for sin store befolkning, lave boligpriser og alternative kultur.

Religion

Av byens 3,4 millioner innbyggere er 22,3 % protestanter, 9,1 % katolikker, 2,7 % tilhengere av andre kristne konfesjoner, 6,2 % muslimer, 0,6 % tilhengere av andre religioner og 59 % offisielt konfesjonsløse. Størstedelen av de offisielt konfesjonsløse har likevel protestantisk opprinnelse.

Berlin er sete for et protestantisk bispedømme, som tilhører Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz. Videre er byen sete for et katolsk erkebispedømme, Berlin erkebispedømme. Som reaksjon på tvangsforeningen av den lutherske kirken og den reformerte (kalvinistiske) tradisjonen oppstod på 1800-tallet Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, også kalt «den gammellutherske kirke». Fra 1800-tallet har også baptister vært representert i Berlin, og er med sine 36 menigheter den største frikirken i hovedstaden. De driver også flere diakonale institusjoner.

Berlins jødiske menighet, som ble grunnlagt i 1671, har ca. 12 000 medlemmer, men antallet personer av jødisk opprinnelse er nok større. Byen har 11 synagoger og flere andre jødiske institusjoner, bl.a. to rituelle bad, Jüdisches Krankenhaus Berlin|jødisk sykehus, Jüdisches Museum Berlin|jødisk museum, jødisk gymnasium og Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee|den største jødiske gravlunden i Europa. Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen i verden utenfor Israel, etter at et stort antall jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene har valgt å slå seg ned i byen etter kommunismens sammenbrudd. Se også jødedom i Berlin.

Den islamske menigheten ble grunnlagt i 1922. Byens eldste moské ble bygget mellom 1923 og 1925 i Wilmersdorf.

Berlin har videre to buddhistiske templer.

Politikk

:Se også: Politiske institusjoner i Berlin

Føderal politikk

Som føderal hovedstad er Berlin sete for Forbundsdagen, Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet og Tysklands regjering|den føderale regjeringen. Også Tysklands president|presidentens residens, Schloss Bellevue, ligger i Berlin. Forbundsrådet møtes i Preußisches Herrenhaus og Forbundsdagen i Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagsbygningen.

De sentrale føderale institusjonene ble gradvis flyttet tilbake til Berlin fra Bonn på 1990-tallet. Berlin er likevel ikke noen sentralistisk hovedstad, ettersom mange av ministeriene og andre føderale institusjoner fremdeles befinner seg i Bonn.

Delstatspolitikk

Berlin er en av Tysklands delstater, og har sin egen forfatning, parlament, regjering og høyesterett.

Berlins regjering er Berlins senat. Senatet ledes av en regjerende borgermester og består ellers av inntil åtte senatorer, som tilsvarer ministre i andre delstater. Senatet velges av Berlins parlament, som velges gjennom delstatsvalg hvert fjerde år. Valgene ledes av delstatsvalglederen (for tiden Andreas Schmidt von Puskás).

Fra De grønne er representert i parlamentet.

Berlin er, og har alltid vært, en utpreget «rød» by, i den forstand at sosialdemokrater og sosialister her har et tyngdepunkt.

Staten Berlin har idag 4 seter i det tyske Forbundsrådet.

Våpen og flagg

Berlins våpen er en oppreist sort bjørn. Våpenets herkomst er uklar. Det antas at det enten er en henspilling på grunnleggeren av Mark Brandenburg, Albrecht «Bjørnen», eller en tolkning av byens navn. Bjørnen kjennes første gang fra et segl fra 1280. Men først på 1800-tallet var bjørnen uomstridt som byens våpen fremfor den brandenburgiske ørnen.

Berlins flagg viser bjørnen på hvit bakgrunn, med en rød stripe over og under.

Bydelene i Berlin har egne våpen, men fører bjørnen på murkronen.

Næringsliv

Berlins bruttonasjonalprodukt i 2001 var 75,8 milliarder €. Til sammenligning hadde Hamburg, som er bare halvparten så stor som Berlin, et bruttonasjonalprodukt på 73,7 milliarder €. I kjøpekraft ligger Berlin litt under snittet i Den europeiske union, mens de fleste vesttyske byer ligger betydelig over.

Det fantes i 2001 138 688 virksomheter som var medlemmer av industri- og handelskammeret. Over 80 % av bedriftene i Berlin tilhører tertiærsektoren, og hovedvekten ligger på kunnskaps-, teknikk-, design- og servicenæringer. Omkring 591 000 personer, eller 41 % av arbeidsstyrken, jobber i servicesektoren.

Innen musikk, mote og design er Berlin en ledende by i Europa.

Medier

Berlin er sete for et stort antall mediebedrifter, deriblant de offentlige kringkastingsselskapene Rundfunk Berlin-Brandenburg|RBB, Deutsche Welle og DeutschlandRadio, og private fjernsynsstasjoner som MTV, Nickelodeon|Nick, VIVA og VIVA Plus, Sat.1, N24, TV.Berlin og Fernsehen aus Berlin|FAB. Det finnes også et stort antall private radiokanaler. De store nasjonale fjernsynsstasjonene ARD, ZDF og RTL har også egne redaksjoner i Berlin.

I Berlin utkommer også dagsaviser som Berliner Zeitung, Berliner Morgenpost og Der Tagesspiegel, samt aviser av nasjonal betydning som Bild-Zeitung, Die Welt, die tageszeitung, B.Z..

Forlag som Verlag Walter de Gruyter og Axel Springer AG har sete i Berlin.

Kultur og severdigheter

Teatre, operahus, film, orkestre og kor

Berlin er kjent for sine tallrike teatre og kunstscener. De mest berømte teaterscenene er Berliner Ensemble, Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz, Schaubühne am Lehniner Platz, Theater des Westens, Renaissance-Theater, Deutsches Theater Berlin, Maxim-Gorki-Theater og GRIPS-Theater.

Videre har Berlin tre operahus: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper og Komische Oper Berlin|Komische Oper.

Hvert år finner filmfestivalen i Berlin|Den internasjonale filmfestivalen i Berlin (Berlinalen) sted, hvor Gullbjørnen og Sølvbjørnen deles ut.

Berlin har også flere verdensberømte symfoniorkestre og kor. Orkestre inkluderer Berliner Philharmoniker (dirigent: Simon Rattle), Staatsoper Unter den Linden|Staatskapelle Berlin (Daniel Barenboim) og Konzerthausorchester Berlin, foruten en rekke kringkastingsorkestre og -kor, deriblant Deutsches Symphonie-Orchester Berlin (Kent Nagano), Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin (Marek Janowski), Rundfunkchor Berlin (Simon Halsey) og RIAS Kammerchor (Daniel Reuss). Disse orkestrene og korene samarbeider ofte om konserter i f.eks. Konzerthaus Berlin og Philharmonie Berlin.

Museer

:Se også: Museer i Berlin

Berlin er verdensberømt for sine museer, som det finnes over 160 av. Byens største museumskompleks ligger på Museumsinsel, «Museumsøya», på en øy i Spreekanalen i sentrum av byen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841 av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen, og inkluderer bl.a. Altes Museum i Lustgarten, Neues Museum, Alte Nationalgalerie, Bodemuseum og Pergamonmuseum. Disse museene viser hovedsakelig samlinger fra antikken, og Museumsinsel er anerkjent som en del av verdens kulturarv av UNESCO.

Utenfor Museumsinsel finnes det museer som beskjeftiger seg med de mest forskjellige områder. Gemäldegalerie (Berlin)|Gemäldegalerie og Neue Nationalgalerie er kunstmuseer, Bauhaus-Archiv et arkitekturmuseum. Deutsches Historisches Museum i Tøyhuset i Berlin|Berlins tøyhus i Unter den Linden viser 2 000 års tysk historie. Jüdisches Museum Berlin viser et like langt tidsrom med tysk-jødisk historie. Jagdschloss Grunewald inneholder en malerisamling fra det 15. til det 19. århundre. I Dahlem finnes det en rekke etnologiske museer. I Lichtenberg ligger Stasimuseet. Murmuseet ved «Haus am Checkpoint Charlie» tar for seg Berlinmurens historie.

En sentral institusjon i Berlins museumsverden er Stiftung Preußischer Kulturbesitz, en av verdens største kulturstiftelser. Den eier størstedelen av de offentlige museene. En annen viktig stiftelse er Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg, som forvalter preussiske slott og parker.

Berlins bymuseum er en stiftelse som utgjøres av flere tradisjonsrike museer, bl.a. Märkisches Museum (Berlin)|Märkisches Museum, grunnlagt 1874. Museet dokumenterer Berlins egen historie.

Bygninger

Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) ble bygget av Johann Gottfried Schadow mellom 1788 og 1791, og er Berlins varemerke. Den er inspirert av propyleene på Akropolis, og er kronet med en kvadriga med seiersgudinnen Victoria. Porten var den vestlige enden av gaten Unter den Linden, som fører til Museumsinsel i Spree og Berliner Dom. Under den kalde krigen lå Brandenburger Tor på grensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin.

I samme område ligger Staatsoper Unter den Linden, bygget i rokokkostil i 1743, Staatsbibliothek zu Berlin|det preussiske statsbiblioteket, bygget 1774-1780, det barokke tøyhuset i Berlin, bygget 1695-1706 etter planer av Andreas Schlüter, og den katolske kirkes hovedkirke i Berlin, Sankt-Hedwigskathedrale|St. Hedwigskatedralen, bygget 1747-1773. Französischer Dom på Gendarmenmarkt var på 1600-tallet midtpunktet i det franske kvartalet. Humboldt-Universität zu Berlin ligger også ved Unter den Linden.

En kjent handlepromenade i Berlin er Kurfürstendamm med tallrike hoteller, forretninger og restauranter. Den ødelagte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche markerer boulevardens østlige ende. Kirkens tårnruin er bevart, og det er bygget en ny kirke ved siden av.

I østlig retning går Kurfürstendamm over i Tauentzienstraße, hvor KaDeWe (Kaufhaus des Westens), Europas største varehaus og kjent for sitt eksklusive utvalg, ligger. Her ligger også det såkalte Europa-Center, bygget mellom 1963 og 1965. Bygningen med 22 etasjer inneholder en rekke forretninger, restauranter, kontorer og en utsiktsplattform. I nordøstlig retning ligger Berlins største park, Großer Tiergarten|Tiergarten.

I nærheten av Brandenburger Tor ligger Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagen, Kanzleramt og Schloss Bellevue.

Oranienburger Straße var før annen verdenskrig sentrum i det jødiske kvartalet, og omfatter bl.a. den kjente Neue Synagoge, bygget 1866, og Kunsthaus Tacheles. I østlig retning ligger Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte|byens eldste jødiske gravlund. Den mer kjente Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee|jødiske gravlunden i Berlin-Weissensee er den største jødiske gravlund i Europa, og foreslått tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.

Øst for Spreeinsel ligger Alexanderplatz, med tallrike forretninger og restauranter. I umiddelbar nærhet ligger Berliner Fernsehturm|Fernsehturm, med 368 meter Tysklands høyeste bygning. Der ligger også den gotiske St. Marienkirche (Berlin)|Marienkirche og Rotes Rathaus, sete for byregjeringen i Berlin. To statuer, en mannlig og en kvinnelig, med blikket rettet mot rådhusinngangen, skal minne om alle ruinene etter krigen.

I den østlige delen av Berlins sentrum er også den gamle bydelen Prenzlauer Berg spesielt severdig. Det samme gjelder forretningsgatene Schönhauser Allee og Kastanienallee.

Fra våren 2006 blir DDRs tidligere parlament, Palast der Republik, som står på Spreeinsel ved siden av Museumsinsel, revet. Der hvor Palast der Republikk stod skal Berliner Stadtschloss, Berlins byslott, gjenoppbygges. Slottet var vinterresidens for Brandenburgs, Preussens og Tysklands herskere. Det er planer om å bruke slottet som museum, i utvidelsen av Museumsinsel.

Potsdamer Platz er et trafikknutepunkt i Berlins sentrum, og her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa. Etter krigen lå den i ruiner og ble delt av muren. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med bl.a. mange forretninger og restauranter. Det er markert på bakken hvor muren gikk.

I Charlottenburg ligger Olympiastadion, Berlin|Olympiastadion, bygget for de olympiske sommerlekene i 1936. I nærheten ligger også Berliner Funkturm|Funkturm (kringkastingstårnet), bygget 1924-1926 i forbindelse med den internasjonale kringkastingsutstillingen.

Berlin har en rekke slott, deriblant Schloss Charlottenburg, et barokk representasjonsslott for Hohenzollerne bygget fra 1695, med en betydelig malerisamling. Andre slott inkluderer Zitadelle Spandau og det klassisistiske Schloss Tegel, bolig for naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt.

Utenfor Berlin, i nabobyen Potsdam, ligger det verdensberømte slottsanlegget Sanssouci. Det samme gjør «Tysklands Hollywood», Babelsberg.

Parkområder

Berlin har både skoger i vest og sydøst, og flere store parkområder inne i byen. Også fordi det står trær ved veldig mange av byens gater regnes Berlin som en meget «grønn by».

De over 2 500 park- og grøntområdene i byen utgjør et areal på over 5 500 hektar og gir store muligheter til fritid og rekreasjon.

I sentrum av byen ligger Großer Tiergarten. Det er den eldste, største og mest betydningsfulle park i Berlin. Dens historie går over 500 år tilbake i tid, og den har et areal på 210 hektar. Opprinnelig var den et skogsområde utenfor byporten, brukt av Brandenburgs adelige som jakt- og utfluktsområde. Etterhvert som byen vokste ble Tiergarten gradvis omgitt av bybebyggelse. Idag strekker parken seg fra Bahnhof Berlin Zoologischer Garten|Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor og ligger i umiddelbar nærhet av det føderale parlaments- og regjeringskvartalet. Noen store gater krysser parken, bl.a. Straße des 17. Juni. Gatene møtes ved Großer Stern (Berlin)|Großer Stern, hvor Seierssøylen har stått siden 1939. Parken er utformet som naturlignende parklandskap, med store grøntarealer krysset av små bekker, tregrupper, småsjøer og tallrike broer og alleer.

Ved siden av Tiergarten er Treptower Park i sydøst en av byens viktigste parker. Den ble anlagt mellom 1876 og 1882, og ligger ved elven Spree.

I sydvest ligger Botanischer Garten Berlin, som ved siden av sin vitenskapelige funksjon også blir brukt som utfluktssted. Den botaniske haven ble opprettet i 1697 der hvor dagens Kleistpark i Schöneberg ligger, og i 1897 ble dagens haveområde i Dahlem bygget ut. Med et areal på 43 hektar og omkring 22 000 forskjellige plantearter er det den tredje største botaniske have i verden. Den har også verdens største veksthus.

Berlin har også to zoologiske haver: Zoologischer Garten Berlin og Tierpark Berlin. Zoologischer Garten ble åpnet i 1844 i Charlottenburg, og er Tysklands eldste zoo og den zoologiske have med flest arter i verden. Den omfatter også Aquarium Berlin. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark.

En rekke andre parkanlegg preger også Berlin: Ved siden av slottshavene i Schloss Charlottenburg|Charlottenburg, Schloss Glienicke|Glienicke og på Pfaueninsel, hvorav de to siste hører til UNESCOs verdensarvliste, omfatter byens parker bl.a. anlegg som Lustgarten (Berlin)|Lustgarten, Viktoriapark (Berlin)|Viktoriapark, Rudolph-Wilde-Park og Schillerpark, men også de tallrike folkeparkene. I syd ligger Britzer Garten, hvor den føderale haveutstillingen fant sted i 1985. Nyere parker inkluderer Mauerpark i den tidligere dødsstripen ved Berlinmuren, Natur-Park Südgelände, Görlitzer Bahnhof|Park Görlitzer Bahnhof og Spreebogenpark i nærheten av Hauptbahnhof og regjerings- og parlamentskvartalet.

Fritid og rekreasjon

I Berlin er omkring 18 prosent av byarealet skog. Byskogen utgjør 29 hektar og er den største i Tyskland. Den mest kjente skogen er Grunewald i vest, hvor det ligger en rekke av sjøer kjent som Grunewaldseenkette, og som grenser mot elven Havel.

Großer Wannsee er en stor sjø i Vest-Berlin, som krysses av elven Havel. Sjøen utgjør 260 hektar. Området ved Wannsee er et av de mest eksklusive boligområder i Berlin, og for den innestengte befolkningen i Vest-Berlin var det spesielt under den kalde krigen et kjærkomment utfluktsområde.

Müggelsee og Müggelberge i sydøst er også populære utfartssteder. Müggelsee er den største av sjøene i Berlin, og omfatter 7,4 km². Sjøen og bergene, som utgjør det høyeste punktet i Berlin, oppstod under pleistocen.

Natteliv og festivaler

Berlin har et av de mest mangfoldige og aktive uteliv i Europa. Etter murens fall ble mange bygninger i Mitte renovert, og mange tomme bygninger i den østlige delen ble tatt i bruk av ungdommer, hvor det oppstod sub- og motkulturscener. Kjente nattklubber inkluderer Kunst Haus Tacheles, teknoklubbene Tresor, WMF, Ufo , E-Werk, Kitkatclub og Berghain.

Det gamle Vest-Berlin har også flere kjente nattklubber, bl.a. SO36 i Kreuzberg. SOUND, som fra 1971 til 1988 lå i Tiergarten og idag ligger i Charlottenburg, ble beryktet på slutten av 1970-tallet for bruken av narkotika, som beskrevet i boken Wir Kinder vom Bahnhof Zoo. Linientreu, i nærheten av Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, har siden 1990-tallet blitt kjent for teknomusikk. Diskoteket LaBelle ble mål for et terrorangrep i 1986.

Årlig arrangeres Karneval der Kulturen, en multietnisk gateparade, og den homofile Christopher Street Day. Berlin er også kjent for teknokarnevalet Love Parade og kulturfestivalen Berliner Festspiele, som inkluderer jazzfestivalen JazzFest Berlin.

Sport

Det finnes tallrike sportsklubber i Berlin. De fleste er aktive innen breddesport, men flere driver også med profesjonell sport.

Berlin er hjemby for Hertha BSC Berlin, et fotballag i Bundesliga, og 1. FC Union Berlin, og for ALBA Berlin, et basketballag, som vant det nasjonale mesterskapet alle år fra 1997 til 2003.

Berlin skulle ha arrangert olympiske sommerleker i 1916, men dette ble avlyst på grunn av første verdenskrig|krigen. Byen arrangerte imiderltid sommerlekene i 1936. I 2006 ble finalen i VM i fotball 2006|verdensmesterskapet i fotball spilt i Berlin. Berlin Marathon og den atletiske konkurransen ISTAF finner også årlig sted i Berlin. Det samme gjør en av verdens eldste tenniskonkurranser for kvinner. Da Berlin forsøkte å få OL i 2000 ble mange sportsanlegg bygget eller renovert. I forbindelse med fotball-VM ble Olympiastadion fullstendig renovert.

Transport

Som en av de største byer i Europa utviklet Berlin allerede fra slutten av 1800-tallet et komplekst transportsystem. Under den kalde krigen ble Vest-Berlin adskilt fra omkringliggende områder, og måtte bygge ut sin egen infrastruktur. I DDR ble det bygget jernbaner og motorveier som gikk rundt den vestlige delen av byen. Gjenforeningen har ført til en reintegrering av byens transportsystem.

Kollektivtransport og jernbane

Berlins kollektivtransportsystem omfatter Berlins undergrunnsbane (U-Bahn) med ni linjer, Berlins forstadsbaner (S-Bahn) med 15 linjer og Berlins sporvogner med 22 linjer, i tillegg til 150 bussruter og seks fergelinjer. S-Bahn (egentlig lokaltog) drives av S-Bahn Berlin GmbH - et datterselskap av Deutsche Bahn, resten drives av det offentlige kollektivtransportselskapet Berliner Verkehrsbetriebe|BVG.

Berlin Hauptbahnhof er Berlins hovedjernbanestasjon, og ble åpnet sommeren 2006. Det er Europas største jernbanestasjon og den første store jernbanestasjon som er bygget i Europa på over hundre år.

Den indre byen krysses fra vest til øst av en stor jernbanelinje, som både omfatter S-Bahn og regionale- og langdistansetog. Linjen passerer de fleste av byens regionale- og langdistansestasjoner, inkludert Berlin-Charlottenburg, Berlin Zoologischer Garten, Berlin Hauptbahnhof, Friedrichstraße, Alexanderplatz og Berlin Ostbahnhof. To jernbanetuneller krysser byens sentrum i retning nord-sør: S-banetunellen via Potsdamer Platz, Friedrichstrasse og Nordbahnhof, og den nye jernbanetunellen for fjern- og regionaltrafikk under Tiergarten til Hauptbahnhof.

Lufthavner

Berlin har tre kommersielle lufthavner: Tempelhof lufthavn, Tegel lufthavn og Schönefeld lufthavn. Schönefeld ligger rett utenfor byens sydøstlige grense i delstaten Brandenburg, mens de andre ligger inne i byen. Tempelhof var hovedflyplassen der flyene landet under Berlinblokaden; da lettet og landet det ca. 1 fly i minuttet på Tempelhof. Plassen utenfor Tempelhof kalles Platz der Luftbrücke. Der hvor Schönefeld ligger er det planer om å bygge en ny hovedlufthavn, Berlin Brandenburg International, som skal erstatte de andre lufthavnene, men dette arbeidet har foreløbig ikke begynt.

Vitenskap og utdannelse

Berlin har det høyeste antallet vitenskapelige institusjoner i Europa. Byen har tilsammen 140 000 studenter, fordelt på fire universiteter, tre kunsthøyskoler, syv høyskoler og ti private høyskoler.

Universitetene i Berlin er:

Humboldt-Universität zu Berlin med 36 423 studenter
Freie Universität Berlin med 40 840 studenter
Technische Universität Berlin med 31 547 studenter
Universität der Künste Berlin med 3 800 studenter

De medisinske fakulteter ved Freie Universität og Humboldt-Universität ble i 2003 slått sammen til Charité|Charité - Universitätsmedizin Berlin, som er Europas største medisinske fakultet.

Over 50 000 mennesker arbeider ved de over 70 offentlig finansierte forskningsinstitusjonene utenfor universitetene. Store forskningsinstitusjoner som Fraunhofer-Gesellschaft, Helmholtz-Gemeinschaft, Leibniz-Gemeinschaft og Max-Planck-Gesellschaft er representert i byen med flere institutter.

Berlin i kunsten

Berlin har vært omfattende behandlet i litteratur, film, billedkunst, og andre kunstformer. Romaner om Berlin inkluderer Alfred Döblins verdensberømte storbyroman Berlin Alexanderplatz fra 1929. Innen filmkunsten kan nevnes stumfilmklassikeren fra 1927. Mer nylige filmer som utspiller seg i eller tar for seg Berlin inkluderer Himmelen over Berlin fra 1987, Løp, Lola, løp! fra 1998, Good bye, Lenin! fra 2003, og Alles auf Zucker fra 2004.

Sitater

Ich bin ein Berliner (John F. Kennedy)
Paris forblir Paris, men Berlin forblir aldri Berlin - så ubegripelig, så flyktig er den skjønne (Jack Lang, fransk kulturminister)
Ich hab' noch einen Koffer in Berlin (Marlene Dietrich)
Berlin er fattig, men sexy (Klaus Wowereit)
Verdens folk... se på denne byen! (Ernst Reuter, under Berlinblokaden 1948)
Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten (ingen har til hensikt å bygge en mur) (Walter Ulbricht, 15. juni 1961)
Tear down this wall! (Ronald Reagan til Mikhail Gorbatsjov)
Berlin ist eine Stadt, verdammt dazu, ewig zu werden, niemals zu sein (Berlin er en by fordømt til å alltid bli, aldri å være) (Karl Scheffler, kunstkritiker, 1910)

Litteratur